Fra CO₂-kompensasjon til klimakutt

Elkem har fått innvilget sin søknad om tiltaksplaner tilknyttet CO₂-kompensasjon for 2025, med planlagte klima- og energieffektiviseringstiltak opp til 32 milliarder kroner fordelt på Elkems seks norske verk. Investeringene skal blant annet gå til:

• Økt bruk av biomasse
• Forbedring av energigjenvinning
• Energieffektivisering
• Forskning og utvikling i karbonfangst og lagring
• Forskning og utvikling i utslippsfri silisiumproduksjon

Noen av tiltakene vil gi umiddelbare klimakutt. Andre tiltak, som forskning på utslippsfri silisiumproduksjon, har stort potensiale på lengre sikt. Det er viktig for å nå Elkems klimamål, men kan også hjelpe annen industri redusere sine utslipp.

Hvorfor har vi CO₂-kompensasjonsordningen?

Våren 2024 ble regjeringen og partene i næringslivet enige om en langsiktig og forutsigbar CO₂-kompenasjonsordning til ut 2030. Ordningen skal kompensere for CO₂-påslaget i strømprisen, som oppstår som følge av at produsenter av kull- og gasskraft må kjøpe CO₂-kvoter.

Fordi en stor andel av strømmen i EU kommer fra gass og kull, stiger de europeiske strømprisene i takt med økt CO₂-pris. Selv om industrien i Norge får sin kraft fra vann- og vindkraft betaler industrien likevel et CO₂-påslag siden prisen på gass- og kullkraft smitter over på kraftprisen i Norge. Norsk industri ender på denne måten med å betale indirekte for kvotekostnaden til kraftprodusenter i Europa.

Den første CO₂-kompensasjonsordningen ble vedtatt i 2012. Etter flere runder med endringer i ordningen ble industrien enige med regjeringen om et nytt rammeverk for CO₂-kompensasjonen i 2024. Stabilitet og forutsigbarhet er viktig for at ordningen skal virke slik den er ment, og dette er sikret ved avtalen med regjeringen.   

Ordningen skal refundere CO₂-priselementet i kraftprisen, for å sikre like konkurransevilkår med industri både i Europa, men også globalt. Minst 40 prosent av kompensasjonen skal gå til klima- og energieffektiviseringstiltak.

Regjeringen har beregnet å tildele i gjennomsnitt 7 milliarder kroner hvert år i de neste ti årene. Det er mye penger, men fortsatt bare omkring en niendedel av det staten tjener på klimakvoter og høyere kraftinntekter.

Land som Tyskland, Spania og Spania har valgt å styrke sine CO₂-kompensasjonsordninger de siste årene, som et av flere tiltak for å hindre karbonlekkasje og beskytte egen industri.

Elkem mot netto null innen 2050

Som alle andre bedrifter som søker om CO₂-kompensasjon, har Elkem levert en tiltaksplan til Miljødirektoratet, som beskriver hvilke klima- og energitiltak vi vil gjennomføre på våre verk i Norge. Tiltakene er ledd i Elkems ambisjon om å redusere egne utslipp (Scope 1 og 2) med 25 prosent fra 2022 til 2030. Det langsiktige målet er netto null utslipp innen 2050. Det viktigste sporet mot dekarbonisering på kort sikt er overgang fra fossilt karbon til biokarbon.

1. Erstatte alle fossile reduksjonsmidler med biomasse

Silisium utvinnes fra kvarts. For å skille ut silisiumet, trenger man ekstremt høye temperaturer. Man må også tilsette karbon, som fungerer som et såkalt reduksjonsmiddel. Tradisjonelt har karbonet kommet fra kull og fossile kilder, men målet for Elkem er å erstatte alt med karbon fra fornybare kilder. Biokarbon lages av resirkulert treavfall som bark og sagflis. Elkem har jobbet med dette over lang tid, og i 2024 var andelen biokarbon 19 prosent. Målet er å nå 50 prosent i 2031. Økt bruk av biokarbon reduserer utslippene fra produksjonen.

Les mer om Elkem og biokarbon her.

2. Karbonfangst og lagring

Kraften til Elkem-verkene kommer fra fornybar energi. Men når karbonet binder seg til oksygenet kvartsen, dannes det CO₂ i produksjonsprosessen.

Ved Elkem Rana har vi testet verdens første pilotanlegg for karbonfangst og lagring i silisiumproduksjon. Vi har bevist at vi med vår teknologi kan fange 95 prosent av all CO₂. Dette er helt ny teknologi, som på lang sikt kan gi store utslippskutt i hele vår industri, men per i dag er det for kostbart å investere og drive et fullskala karbonfangstanlegg i Norge. Vi vil derfor fortsette å utvikle teknologien og jobbe for rammebetingelser som gjør karbonfangst og lagring kommersielt mulig å realisere. 

Les hele Elkems klimastrategi her.

I tillegg til punktene over, jobber Elkem med å redusere strømforbruket og gjenbruke varmen og energien ved alle verk. Som storforbruker av strøm, er dette viktige tiltak både for klimaet og miljøet, men også for bunnlinja.

Energieffektivisering og -gjenvinning

Smelteovnene på våre verk må holde opp til 2 000 grader. Det krever mye energi. I Elkem jobber vi derfor kontinuerlig med energieffektivisering, så minst mulig energi går til spille. Vi investerer også stort i energigjenvinning, så våre verk kan bidra til å varme opp hus, skoler, sykehus og fotballbaner i nærmiljøet.

Les mer om energigjenvinning her.