Norsk industri i brytning

Kraftforedlende industri forsyner Europa og verden med materialer og produkter som er helt nødvendig for digitalisering, det grønne skiftet og en rekke andre strategiske verdikjeder. Norge produserer 40 % av all EUs aluminium og 47 % av EUs ferrolegeringer.

Vi representerer en av de mest produktive næringene i Norge, og skaper verdier for rundt 170 milliarder kroner årlig. Prosessindustrien er også en av sektorene i Norge som har kuttet store utslipp samtidig som vi har økt produktiviteten, og vi investerer milliarder i nye klimaløsninger.

Hvor står norsk industri ved inngangen til 2026? 

2025 har vært et år preget av store utfordringer og økende usikkerhet. Høye energipriser, mangel på ny kraft og kamp om energikapasitet truer norsk industris største konkurransefortrinn. 

Økt proteksjonisme og handelsbarrierer skaper usikkerhet for eksport og markedstilgang. Tradisjonell industri i Europa sliter, og EU innfører flere tiltak for å styrke konkurransekraften. Uken etter frokostseminaret, annonserte EU innføringen av beskyttelsestiltak med toll på ferrolegeringer. Norge ble stående utenfor EUs handelsmur. Det er ikke bare norske virksomheter som står på spill, men også hele lokalsamfunn, bygget rundt verdifulle hjørnesteinsbedrifter.

Møte med norske stortingspolitikere

Et samlet lag fra Norsk Industri, Eramet, Glencore Nikkelverk, Norske Skog, Alcoa, miljøstiftelsen ZERO og Elkem satte stor pris på hvordan politikere fra hele spekteret hadde tatt seg tid til å lytte til innspill fra industrien og lære mer om hva vi står i.

De folkevalgte i stortingsperioden 2025 – 2029 står overfor store oppgaver. Næringslivet ber om langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Samtidig trengs det kraftfulle grep for å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige kraftpriser.

Det er også dette Stortinget som skal utforme politikken som avgjør hvorvidt Norge vil kunne levere på klimamålene for 2030. Selv om industrien har kommet langt med teknologiutvikling og energieffektivisering, gjenstår fortsatt store investeringer for å lykkes med dekarbonisering.

Industrien i kraftkampen: Behov for mer kraft og tydelig prioritering

Norge trenger 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh energisparing innen 2030 for å gjennomføre tiltak. Samtidig ønsker flere nye kraftkrevende aktører å koble seg på nettet.

Historisk har industrien i Norge vokst i takt med kraftutbyggingen, ofte med egenprodusert elektrisitet. Navnet Elkem Bjølvefossen er et godt eksempel og en arv fra da verket ble etablert for å utnytte kraften i den lokale fossen.

I dag har Statnett mottatt henvendelser fra nyetablering av datasentre og hydrogenproduksjon på totalt 80 TWh. Disse kraftmengdene finnes ikke i Norge i dag og det er heller ingen utsikter til snarlig utbygging av mer kraftproduksjon. 78 av 101 kommuner med potensiale for vindkraft har sagt nei til vindkraftprosjekter.

Norsk industri frykter konsekvensene av bygging av nye, kraftkrevende datasentre og etterlyser en tydelig prioritering i strømkøen. Norge trenger mer kraft, raskere.

Hvordan kan norske politikere sørge for at kraften som bygges brukes til mest mulig verdiskaping og samfunnsnytte? 

 

Null utslipp, ikke null industri: Et spørsmål om lønnsomhet og samarbeid

Industrien investerer betydelig i utslippskutt og ny teknologi for dekarbonisering, men det må være forretningsmessig forsvarlig.

CO₂-kompensasjonsordningen hindrer karbonlekkasje fra Norge

I mars 2024 ble regjeringen, LO, NHO, Fellesforbundet, Norsk Industri og IE & FLT enige om en langsiktig og forutsigbar ordning for CO₂-kompensasjon. Den kompenserer for hvordan EUs kvotesystem slår ut på norske kraftpriser og skal sørge for at det fortsatt er mulig å produsere i Norge, fremfor å flytte produksjon utenfor Europa, til land med lavere miljøkrav.

CO₂-kompensasjonsordningen er beregnet til å koste om lag 70 milliarder kroner over en periode på ti år, noe som tilsvarer bare en niendel av inntektene staten henter inn som følge av kvoteprisen og merinntekter gjennom kraftprisen. 40 % skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Det langsiktige målet for norsk industri, er netto null utslipp. Det krever omfattende investering, og tilhørende støtte.

Energigjenvinning like viktig som kraftutbygging

Energigjenvinning er et energi- og klimamessig kinderegg. Spillvarme fra produksjonen kan brukes om igjen. Da Jonas Gahr Støre åpnet energigjenvinningsanlegget ved Elkem Salten, uttalte statsministeren:

« Energigjenvinning er vel så verdifullt for globale klimamål som annen fornybar energi. I årene som kommer trenger verden flere bærekraftige løsninger som dette.»

Elkem Salten kan gjenvinne 900 GWh per år, som tilsvarer energiproduksjonen for Storheia, Norges største vindpark. Investeringen på én milliard kroner hadde ikke vært mulig uten offentlig-privat samarbeid og betydelig støtte fra Enova.

Et viktig insentiv har også vært fritak fra elavgift. Regjeringens forslag om reduksjon i elavgiften fra 16,93 til 4,18 øre/kWh kan medføre et bortfall av inntekter for dagens energigjenvinningsanlegg på over 100 millioner kroner, uten tilstrekkelig kompenserende tiltak. Det kan svekke insentivene til å investere i nye eller oppgraderte anlegg.

Vil dagens politikere opprettholde og sikre lønnsomhet for energigjenvinning i fremtiden? 

Karbonfangst, dekarbonisering og insentiver for dem som går foran

Industrien har investert stort i forskning og vist at det er mulig å fange CO₂. Likevel er kostnadene knyttet til fangst, transport og lagring foreløpig altfor høye til aktørene kan bære investeringen alene. Industrien har store utslipp, men de er fortsatt for små for at hver enkelt aktør kan betale for transport og lagring av CO₂ gjennom prosjekter som Langskip.

Norske Skog har investert over tre milliarder kroner i klima- og energieffektiviseringstiltak for å bli en nullutslippsbedrift, men opplever å miste frikvoter og dermed lønnsomhet. Over en fem-års periode vil Norske Skogs lønnsomhet svekkes med over 700 millioner kroner. Industrien trenger også insentiver for dem som velger å gå foran i det grønne skiftet.

Hvordan vil dagens politikere sørge for å videreutvikle klimapartnerskapet mellom staten og industrien for å sikre forutsigbarhet i ordningene, bærekraft i rammebetingelsene og kuttene vi trenger for å beholde verdiskapingen, men fjerne utslippene?

Norsk industri og europeisk handelspolitikk 

Geopolitikk og næringspolitikk henger tett sammen. I dag brukes handelspolitiske virkemidler, som toll og eksportrestriksjoner, som verktøy i sikkerhets- og industripolitikk.

Et eksempel på dette er beskyttelsestiltakene i form av toll og minstepris, som EU innførte på import av ferrolegeringer for å beskytte egen industri mot global overproduksjon. Ferrolegeringer er kritiske råmaterialer som inngår i det meste et moderne samfunn trenger, fra smarttelefoner til elbiler, vindmøller, kritisk infrastruktur og forsvarsmateriell. Tiltakene tredde i kraft 19. november 2025 og gjelder for tre år. Norge havnet utenfor tollmuren, til tross for at produsenter i Norge og Island er underlagt de samme rammevilkårene som produsenter i EU gjennom EØS-avtalen.

Om lag 2000 norske industriarbeidsplasser over hele landet bli påvirket av EUs tiltak.

Nye handelsbarrierer gjør norske produsenter mer sårbare, og Norge kan ikke lenger ta markedsadgangen til EU for gitt. EØS-avtalen er helt avgjørende for Norges tilgang til vårt viktigste eksportmarked, og bidrar til at norske bedrifter har like konkurransevilkår som europeiske konkurrenter.

Hvordan vil dagens Storting jobbe for å trygge Norges plass i det europeiske og andre viktige marked fremover? 

Åpenhet om utfordringer og åpne dører hos norske verk

Norske industri står i en krevende brytningstid. Vi er verdensledende på det vi leverer, men skal også levere på store norske klimaambisjoner, med investeringer som ikke er lønnsomme i dagens marked. Det gjør det ekstra viktig med en god og åpen dialog med norske politikere og alle som skal utforme rammevilkårene for de kommende årene.

Norske bedrifter ønsker en stor grad av åpenhet om mål, ambisjoner og utfordringer i møte med folk flest og folkevalgte. Derfor setter vi pris på alle som kommer og vil være mer om hva vi gjør, hva vi lager og hvordan vi kutter utslipp.

Vil du lese mer? 

• Norsk Industri: Ringvirkningsanalyse av kraftforedlende industri (2024)
• Norsk Industri: Offentlig sektors inntekter fra CO₂ kvotemarkedet (2022)
• Prosess21: Prosessindustrien 2024 (2024):
• Prosess21: Hvorfor investeringer i utslippskutt uteblir (2025)
• Prosess21: Industriutslipp i Norge, Norden og Europa (2025)
• Prosess21: Et innblikk i EUs varslede rammeverk for konkurransekraft og dekarbonisering (2025)
• ZERO: CO₂-fjerning – løsningen som tar oss til null (2022)

 

For mer informasjon, kontakt:

Marianne Stigset
VP Corporate Communications & Public Affairs
Tel: +47 411 88 482
E-post: [email protected]   

Om Elkem